Musikk betyr mye for mange mennesker, og er noe mange av oss har et forhold til. Hvis du tenker gjennom det, lytter du til mye musikk i løpet av en helt vanlig hverdag – det kan være lyden på alarmen din om morgenen, introduksjonslåten til nyhetssendingen på radioen i bilen på vei til jobb, favorittlåtene dine på Spotify, musikken over anlegget i butikken, og så videre. Listen er uendelig. Noen synes musikk ofte kan være slitsomt og en forstyrrelse i lydbildet, mens atter andre, kan ikke tenke seg et liv uten store mengder musikk.
Det som kanskje mange mener er positivt, er at det finnes så utrolig mange ulike uttrykksformer og tradisjoner innen musikken. Og den er hele tiden i utvikling. Ser vi tilbake bare de siste tiårene, har musikken blitt allemannseie, muliggjort av stadig nye stiluttrykk tilpasset ulike grupperinger i samfunnet, i kombinasjon med en rivende teknologisk utvikling.
Elvis er et eksempel på en sånn stiltilpasning, med sin musikk rettet mot ungdommen. En gruppe som tidligere hadde vært klemt inn mellom aldersgruppene “barn” og “voksne” fikk nå sin egen populærkultur med egne kulturelle uttrykksformer. Elvis var for “bråkete” for foreldregenerasjonen, så denne musikken fikk ungdommen ha i fred. Dette uttrykket forsterket seg utover 60- og 70-tallet, med ungdomsopprør og politisk aktive organisasjonene, der musikkfestivaler ble en viktig arena.
I 1979 lanserte Sony den bærbare kassettspilleren Walkman. For første gang kunne man ta med seg musikken i lomma – og ikke nok med det: Man kunne ha musikken sin helt for seg selv, uten at man forstyrret omgivelsene. Senere kom Discman’en og MiniDisc, før MP3-teknologien kom for fullt. Plutselig gikk alle rundt med MP3 spillere, enten det var en iPod eller en billigere versjon.
I dag lytter de fleste til musikk på mobilen, via musikkapper som Spotify, iTunes, Pandora og Tuneln, for å nevne noen. Slike apper har ikke bare muliggjort en videreutvikling av den bærbare musikkrevolusjonen – de har også gjort musikk til en personlig uttrykksform i enda større grad enn det har vært tidligere. Ved å lage spillelister på disse appene og ved å dele musikk med andre ved kun et tastetrykk, har man skapt en ny arena for personlig stil og preferanser. Dette personlige preget kommer videre til uttrykk i følgerkulturen. Akkurat som på sosiale medieplattformer som Facebook og Instagram, kan man nemlig følge andres spillelister og brukerkonti, slik at man hele tiden er oppdatert på hva som rører seg. En annen spesiell funksjon for musikkinteresserte er muligheten for å bli anbefalt nye artister basert på personlige preferanser. Apper som Spotify har algoritmer som gir deg anbefalinger basert på den musikken du allerede spiller og har lastet ned i appen. På samme måte som Netflix anbefaler filmer basert på din smak, kan Spotify og andre musikkapplikasjoner optimere din musikkopplevelse, og gjøre den unikt tilpasset deg og dine behov.